Tre av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og høyt blodsukker gir som regel ingen symptomer. Likevel er det opp til hver enkelt av oss å finne ut av at disse risikofaktorer bør måles. I doktorgradsprosjektet mitt hadde vi hadde derfor en hypotese om at mange går rundt med høye risikoverdier uten å vite om det.

Usynlig risiko

I følge statistikkbanken til Norgeshelsa var det i 2017 totalt 2200 mennesker som døde av hjerte- og karsykdommer før fylte 74 år. Verdens helseorganisasjon har estimert at 8 av 10 tilfeller av hjerte- og karsykdommer som forekommer i for ung alder kunne vært unngått med livsstilsendringer (1).

Den ferske EAT-Lancet rapporten viser oss at 11 millioner dødsfall grunnet hjerte- og karsykdommer årlig kunne vært unngått ved å blant annet spise mer plantebasert (2). Risikoen for sykdom kan reduseres ved å gjøre noe med modifiserbare risikofaktorer som vekt, røyking, usunt kosthold, inaktivitet og høye verdier av kolesterol, blodtrykk og blodsukker (3). I motsetning til vekt, røyk og usunt kosthold, vil høye verdier av kolesterol, blodtrykk og blodsukker ofte ikke synes eller merkes på kroppen. Blodtrykk har derfor fått tilnavnet «The silent killer», en betegnelse som like gjerne kunne vært brukt om kolesterol og blodsukker også.

I 2012 og 2014 var det omtrent 20 000 nordmenn fra hele landet som målte kolesterolet sitt i apotek som del av doktorgradsprosjektet mitt. Vi fant at omtrent 40% ikke hadde målt kolesterolet sitt tidligere, mens 50% ikke hadde målt blodsukkeret sitt tidligere (4). Derimot hadde omtrent 90% målt blodtrykket sitt før (4). Utvalget i denne apotekstudien gjenspeilte den norske befolkningen med tanke på geografisk spredning, utdanningsnivå, røykestatus og kroppsmasseindeks, men var overrepresentert av middelaldrende kvinner (4). Dette forteller oss at blant friske nordmenn så er det i dag antagelig mange som ikke kjenner sin hjerte- kar risiko.

1 av 10 med høyt kolesterol

Som en sannsynlig konsekvens av at risikofaktorene er «usynlige», er det globalt kun 1% av alle med familiær hyperkolesterolemi (FH), en arvelig tilstand som gir økte LDL-kolesterolverdier i blodet, som er diagnostisert (5). Det estimeres at prevalensen av FH ligger på mellom 1:300 og 1:200 (6). Dette tilsvarer 25 000 personer i Norge. Tall fra Nasjonal kompetansetjeneste for FH viser derfor at kun 1/3 (omtrent 8300) av alle som har FH er diagnostisert per dags dato. Liknende, så estimeres det at omtrent 100- 150 000 nordmenn har diabetes type 2 uten å vite om det (7). Konsekvensene av å gå rundt med høye verdier uten å vite om det kan være fatale. Mundal og kollegaer har vist at personer med FH har signifikant høyere dødelighet av hjerte- karsykdommer i alle aldersgrupper under 70 år sammenlignet med den generelle norske befolkning. Gjennomsnittsalder for første hjerteinfarkt var unge 45 år (8, 9). Det er derfor beklagelig at opp til 17 000 nordmenn er uvitende om en usynlig genfeil som ubehandlet gir mange tapte leveår, men som enkelt kunne ha vært behandlet for å redusere risikoen.

I apotekstudien fant vi at så mye som 11 % av friske voksne som ikke bruker medikamenter hadde et høyt totalkolesterolnivå (≥7 mmol/L) som de ikke visste om. Enten fordi de tidligere ikke hadde målt kolesterolet sitt, eller fordi de tidligere hadde målt normale totalkolesterolverdier. Blant disse var det 18 kvinner og åtte menn som var under 30 år (4).

Ference og medarbeidere oppsummerte i 2017 forskning på LDL-kolesterol og hjertesykdom med en enkel og illustrativ graf (10). Denne grafen viser at jo større reduksjon i LDL- kolesterol, jo større redusert risiko for hjertesykdom har du. Grafen viser også at jo lengre tid med lave kolesterolverdier, jo bedre. Med andre ord, det er mest å vinne på å redusere LDL-kolesterolet i ung alder (10), noe som tilsier at det det er viktig å måle, og oppdage høye kolesterolverdier tidlig i livet.

Lavterskel tilbud om kolesterol- og blodsukker målinger

I de nasjonale retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdommer står det at måling av lipidprofil bør vurderes i sammenheng med risikovurdering, når personen selv ønsker det, hvis det foreligger familiehistorie med forhøyet hjerte- kar risiko, eller dersom personen er fylt 40 år men ikke har målt kolesterolverdiene sine tidligere (11). Britiske NICE guidelines er mer konkrete når de anbefaler at risikofaktorer skal måles senest fra 40-års alder (12). Ettersom det i Norge ikke eksisterer hverken et screeningprogram, eller en uttalt prioritering av å måle risikofaktorer på friske mennesker uten kjent risiko, er det opp til hver enkelt av oss å finne ut at, og når vi bør måle vårt kolesterol, blodtrykk og blodsukker.

I apotekstudien så vi at tidligere målinger av risikofaktorer hadde sammenheng med utdanning. Det var mindre sannsynlig at personer med lav utdanning hadde målt sine risikofaktorer tidligere (4). En rapport fra statistisk sentralbyrå viser at det er store sosiale ulikheter i bruken av helsetjenester (13). Lavterskel tilbud om målinger av risikofaktorer ser derfor ut til å være et viktig tiltak for å oppdage flere med høye risikoverdier, og for å forebygge ytterligere sosiale forskjeller i helse. Vi fant, i støtte med en rekke andre studier, at målinger også utenfor fastlegekontoret, for eksempel på apotek, kjøpesenter hos frisør/barberer eller lignende kan være passende arenaer for å nå de det kan være vanskelig å nå andre steder (4, 14-16).

Karianne Svendsen,
PhD, postdoktor Lipidklinikken,
Oslo universitetssykehus og Avdeling for ernæringsvitenskap,
Universitetet i Oslo.

 

KILDER:

1.           World Health Organization. Overview: Preventing chronic disease: a vital investment. 2003.

2.           Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang PT, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. The Lancet. 2019.

3.           Global Burden of Disease Mortality Causes of Death Collaborators. Global, regional, and national life expectancy, all-cause mortality, and cause-specific mortality for 249 causes of death, 1980-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. Lancet. 2016;388(10053):1459-544.

4.           Svendsen K, Jacobs DR, Jr., Royseth IT, Garstad KW, Byfuglien MG, Granlund L, et al. Community pharmacies offer a potential high-yield and convenient arena for total cholesterol and CVD risk screening. European journal of public health. 2018.

5.           Nordestgaard BG, Chapman MJ, Humphries SE, Ginsberg HN, Masana L, Descamps OS, et al. Familial hypercholesterolaemia is underdiagnosed and undertreated in the general population: guidance for clinicians to prevent coronary heart disease: consensus statement of the European Atherosclerosis Society. European heart journal. 2013;34(45):3478-90a.

6.           Benn M, Watts GF, Tybjaerg-Hansen A, Nordestgaard BG. Mutations causative of familial hypercholesterolaemia: screening of 98 098 individuals from the Copenhagen General Population Study estimated a prevalence of 1 in 217. European heart journal. 2016;37(17):1384-94.

7.           Diabetesforbundet. Diabetes in Norway 2016 29.1.2018 [cited 2018 29.1]. Available from: http://www.diabetes.no/en/.

8.           Mundal L, Sarancic M, Ose L, Iversen PO, Borgan JK, Veierod MB, et al. Mortality among patients with familial hypercholesterolemia: a registry-based study in Norway, 1992-2010. Journal of the American Heart Association. 2014;3(6):e001236.

9.           Mundal L, Veierod MB, Halvorsen T, Holven KB, Ose L, Iversen PO, et al. Cardiovascular disease in patients with genotyped familial hypercholesterolemia in Norway during 1994-2009, a registry study. European journal of preventive cardiology. 2016;23(18):1962-9.

10.         Ference BA, Ginsberg HN, Graham I, Ray KK, Packard CJ, Bruckert E, et al. Low-density lipoproteins cause atherosclerotic cardiovascular disease. 1. Evidence from genetic, epidemiologic, and clinical studies. A consensus statement from the European Atherosclerosis Society Consensus Panel. 2017;0:1-14.

11.         Helsedirektoratet. Forebygging av hjerte- og karsykdom: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Oslo: Helsedirektoratet; 2017.

12.         National Institute for Health and Clinical Excellence. Prevention of cardiovascular disease: NICE public health guidance 25. Great Britain: Centre for Public Health Excellence; 2010.

13.         Lunde ES, Otnes B, Ramm J. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester: en kartlegging. Oslo Statistisk sentralbyrå; 2016.

14.         Victor RG, Lynch K, Li N, Blyler C, Muhammad E, Handler J, et al. A Cluster-Randomized Trial of Blood-Pressure Reduction in Black Barbershops. N Engl J Med. 2018;378(14):1291-301.

15.         Milovanovic S, Silenzi A, Kheiraoui F, Ventriglia G, Boccia S, Poscia A. Detecting persons at risk for diabetes mellitus type 2 using FINDRISC: results from a community pharmacy-based study. European journal of public health. 2018:cky009-cky.

16.         Jokanovic N, Tan EC, Sudhakaran S, Kirkpatrick CM, Dooley MJ, Ryan-Atwood TE, et al. Pharmacist-led medication review in community settings: An overview of systematic reviews. Research in social & administrative pharmacy : RSAP. 2017;13(4):661-85.