Norge følger WHO sine mål om å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer i perioden 2010-2025. Norge skal rapportere og blir målt ut ifra utvikling av overvekt og fedme blant ungdom og voksne.  Overvekt og fedme er nå en av de største helseutfordringene vi står ovenfor i verden. Vi vet at barn med overvektige foreldre, har økt risiko for å selv bli overvektige. Dersom et barn er overvektig i 10-14 års alderen er det en stor risiko for å bli overvektig i voksen alder, som kan medføre betydelig redusert helse og livsstilsykdommer.

1 av 3 førskolebarn og ca halvparten av skolebarn som er overvektige, forblir overvektige i voksen alder.

Dersom et barn eller en ungdom er overvektig (KMI > 25)  skal  helsesøster eller fastlege følge opp med veiledning jevnlig. Dersom tiltak iverksettes tidlig nok, er sjansne for å snu den negative vektutviklingen stor. Barn helt nede i ti års alderen med en stor overvekt kan ha utfordringer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og insulinresistens. Et barn som ikke får hjelp til å redusere overvekt er i tillegg mer utsatt for sykdommer i hjerte og kar, noen typer kreft, diabetes og høyt blodtrykk som voksne.

Årsak til overvekt

Årsaken til at barn og unge blir overvektige er primært usunne kostholdsvaner, inaktivitet og lang daglig tid til skjermaktiviteter, men både genetikk, miljø og appetitt kan være av betydning. Vi lever i en tid der tilgjengeligheten av usunn mat er høy og vi i større grad må velge å være fysisk aktive. I tillegg er prisen på snacks, brus og kaloririk mat relativt lav, slik at mange velger å kjøpe seg en pakke boller fremfor et rundstykke- dette gjelder særlig ungdommer. Familiens matvaner er viktig og vi kan se at usunne vaner ofte går i arv, dessverre.

Det kan være krevende å være overvektig

Det er krevende fysisk og mentalt for et barn eller ungdom å være overvektig. Mange føler seg stigmatisert, har lav mestringsfølelse, selvfølelse og livskvalitet. De aller fleste er misfornøyd med egen kropp og når de vokser til vil det kunne gå utover det sosiale. Mange opplever lav mestring. Overvekt og fedme øker risiko for forstyrret spiseatferd og overspisingslidelse, som igjen er assosiert med depresjon

Hvem skal ta ansvaret for å følge opp?

Fastlegen og helsesøster har en viktig oppgave med å identifisere risikofaktorer for overvekt. Dersom barn eller unge er i en familie hvor flere av familiemedlemmene er i risikosonen for metabolsk syndrom, bør forebyggende tiltak iverksettes allerede før en uheldig vektøkning er et faktum. Barn eller unge med en økende iso- KMI og eller en KMI > 25 bør få tilbud om veiledning på et tidlig tidspunkt.  Forskning viser at ved å gi konkrete kostråd og veiledning over en periode, bidrar det til å hjelpe barnet å oppnå en sunnere vekt og bedre vaner. Behandlingen av overvektige barn skal fokusere på sunnere mat- og aktivitetsvaner. I noen tilfeller fungerer det bra at barnet «vokser» inn i vekten og fokuset skal være å stabilisere vekt ved å innarbeide gode vaner, fremfor en vektnedgang.

Dersom et barn eller ungdom allerede er svært overvektig eller er i kategorien fedme (iso- KMI > 30) anbefales det langsiktig og tverrfaglig samarbeid, hvor det i tillegg utarbeides en individuell plan. Oppfølgingen er primært av fastlegen, men koordineres ofte av helsesøster. Først ved alvorlig fedme  (iso-KMI >35) henvises det til spesialisthelsetjenesten. Det er for ille at mange barn som har en økende vektkurve ikke får hjelp. Det er i dag helt tilfeldig om barnet faktisk følges opp eller ikke. Dette vil kunne ha store konsekvenser for barnets psykiske og fysiske helse.

Skal vi virkelig se på barn som sliter med fysisk og psykisk helse og vente til barnet er i kategorien fedme før tiltak iverksettes?

KMI-kurve barn og ungdom

Som helsepersonell bør KMI- kurven være et verktøy og det er viktig å huske på å se skjemaet i sammenheng med kjønn og alder se link til persentilskjema her. Dersom alder og kjønn ikke tas hensyn til vil selve målingen kunne bli feil.

>iso-KMI 25

Normalvekt Oppretthold KMI prosentilkanal for å unngå utvikling av overvekt.
Iso-KMI 25-30 Overvekt Oppretthold KMI ved økende alder, for å redusere KMI til < iso-KMI 25 kg/m2. Dersom KMI > 25 kg/m2: Vektvedlikehold.
>iso-KMI 30 Fedme Vektvedlikehold (barn) eller gradvis vektreduksjon (tenåringer) for å redusere KMI-prosentilen.
Iso-KMI over 30-35 Fedme(passert voksnes grenseverdi) Gradvis vektreduksjon (1-2 kg/mnd.) for å nå KMI med gunstigere helseprofil.
Iso-KMI med følgesykdommer

 

Fedme med følgesykdommer Gradvis vektreduksjon (1-2 kg/mnd) for å nå KMI med gunstigere helseprofil. Bedøm behov for tilleggsbehandling av komor-biditet.

Figur 1: oversikt over iso-KMI og anbefalte tiltak.

Tiltak ved overvekt og fedme bør baseres på tre trinn

  • Motivasjon til atferdsendring
  • Økt fysisk aktivitet med færre stillesittende aktiviteter.
  • Nye mat og drikkevaner med redusert energiinntak.

Andre primærpunkter i en livsstilsendring

  • Styrke barnets selvfølelse og mestring
  • Måltidsstruktur
  • Smarte matvarevalg
  • Øke inntak av frukt og grønnsaker
  • Redusere sukkerholdig drikke
  • Redusere snacks mellom måltider
  • Fysisk aktivitet
  • Porsjonskontroll

Barn og unge bør få hjelp før det er for sent

Familien må involveres i barn og unges livsstilsendring. Dette er svært viktig for at tiltakene skal fungere. Hvis ikke hele familien er med på endringen, vil det være vanskelig for barnet å stå i en endring alene. Dersom barnet eller ungdommen ikke kvalifiserer til å få oppfølging i spesialisthelsetjenesten, er det helsesøster og fastlege som følger opp. Noen steder fungerer dette fint, mens andre forteller om ressursknapphet som gjør at de barna som egentlig trenger oppfølging, ikke får det. Jevnlig oppfølging har vist seg å ha best effekt for endring, og når ikke primærhelestjenesten kan tilby den oppfølgingen, er man nødt til å se til andre alternativer.

Det aller viktigste er å følge opp barn, unge med deres foreldre over en periode, slik at en negativ vektutvikling stanses eller reduseres. Dersom helsepersonell selv ikke har kapasitet, bør vedkommende anbefale andre tiltak slik at barnet eller ungdommen får optimal oppfølging og veiledning.

Kilder:

FHI. (2016). Barn, miljø og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer [nettrapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Oslo: Sosial og helsedirektoratet 2010. Tilgjengelig fra: www.helsedirektoratet.no

https://nhi.no/imagevault/publishedmedia/z1ee5p3634kkaygst5kx/4284-2-kmi-jente-2-19.pdf

https://nhi.no/imagevault/publishedmedia/oe8sj8vj008yrb3psim6/4283-2-kmi-gutt-2-19.pdf