Overvekt og fedme er sterkt økende i Norge, også blant barn og unge. Dette er ikke bare uheldig for den enkelte, men også for samfunnet. Det er mange faktorer som driver denne trenden og løsningen på problemet ser ut til å være komplisert, siden vi mangler gode behandlingstilbud med langvarig oppfølgning.

Overvektige sliter oftere med psykiske problemer som depresjon, stigmatisering, diskriminering, lav selvtillit, ensomhet, nervøsitet og dårligere fysisk helse (Witherspoon, Latta, Wang & Black, 2013; Rees, Caird, Dickson, Vigurs & Thomas, 2014)

Det ser ut til å være en vanlig oppfatning at overvekt er den enkeltes ansvar. Nyere studier viser derimot at forbedret helse, følelse av selv-verdt, oppmuntring og engasjement fra venner og familie, er viktige suksessfaktorer for at ungdommer skal lykkes med å gå ned i vekt (Jensen et al., 2014; Rees et al., 2014)

Norsk studie med fokusgrupper

I en studie utført ved universitetet i Bergen ble det gjennom fokusgrupper undersøkt i hvilken grad ungdommer er motivert til å få oppfølgning i gruppe, samt hvilke sosiale og miljømessige faktorer som fremmer eller hemmer livsstilsendring for denne gruppen.

Studien rekrutterte 17 deltagere fra Frisklivssentralen i Bergen som ble fordelt på 3 ulike behandlingsprogrammer i Vest – og Sør-Norge; Helsesenteret, Roede og Evjeklinikken. Felles for alle behandlingsprogrammene var at motiverende intervju ble benyttet som metode. Resultatene fra intervjuene ble delt inn i fire tema; motivasjon, kropps- og selvbilde, relasjoner og tilhørighet, samt hva deltagerne tenkte om veien videre.

Motivasjon

Motivasjon til å endre livsstil var i stor grad knyttet til at deltagerne var misfornøyd med utseende sitt. Motvillighet til å delta var knyttet til redsel for å bli presset for hardt fysisk eller å måtte føle seg sulten. Noen nevnte belønning fra foreldre som motivasjon til å delta, mens spesielt jenter, nevnte det å møte andre i samme situasjon som motivasjon til å delta.

Mange ble motivert av å gå ned i vekt og kjenne økt fysisk kapasitet allerede tidlig i kurset. Uventede positive effekter var økt energi, bedre søvn, bedre skoleprestasjoner og økt sosial evne. Det å prøve ut nye oppskrifter og kjenne at sunn mat smaker godt, var også en positiv effekt som var uventet. Deltagerne rapporterte at de følte seg stolte etter å ha gjennomført fysisk aktivitet, som gjorde det lettere å fortsette. Oppmuntring og støtte fra familie og venner var viktig for motivasjonen.

Noe som gjorde det vanskelig for deltagerne, var venner med dårlige vaner, som gikk innom kiosken etter skolen. Det gjorde det vanskelig å motstå fristelser. Det var også irriterende med venner som kunne spise hva de ville uten å gå opp i vekt. Å bli ertet kunne også være med på å øke matinntaket.

Kropps- og selvbilde

Flere deltagere var blitt mobbet og knyttet overvekten sin til det. En stor kropp ble beskrevet som et hinder for å leve et normalt liv. Flere rapporterte imidlertid også at en stor kropp også kan være fordel fordi du blir assosiert med å være sterk, spesielt blant gutter.

Relasjoner og tilhørighet

Gode relasjoner til venner og familie motiverte til livsstilsendring. Forholdet til venner kunne imidlertid være problematisk for mange. Det er for eksempel sårende når venninner ser en fin topp de ønsker seg, som ikke passer til en med overvekt. De som var blitt mobbet følte seg bedre i gruppen sammen med andre i samme situasjon, med en ikke-dømmende atmosfære, hvor de fikk støtte og oppmuntring.

Veien videre

Mange snakket om hvordan de hadde brakt kunnskapen fra kurset videre inn i hverdagslivet, som å spise regelmessig, ha en bedre sammensetning av måltidene, redusert inntak av søtsaker og junkfood og regelmessig fysisk aktivitet.

I løpet av kurset opplevde de fleste deltagerne et motivasjons-skifte, fra en ytre motivasjon til en indre. Å oppnå resultater og uventede positive effekter forsterket denne trenden. Å møte andre i samme situasjon som man kunne diskutere opp- og nedturer med, økte deltagernes selvtillit.

Et viktig hinder for å oppnå livsstilsendring var å være del av et miljø med usunne vaner som gjorde det lettere å falle tilbake i gamle mønster.

Resultatene fra denne studien antyder at regelmessig oppfølgning kan skape en plattform for personlig støtte, som gjør det lettere å opprettholde en livsstilsendring. Flere tidligere studier har funnet at langvarig oppfølgning, enten i gruppe eller på nett, bidrar til motivasjon og gjør det lettere å oppnå ønsket livsstilsendring.

Roede Ung-kurs

I Roede tilbyr vi kurs fra 13 år, ifølge med en forelder. Tenåringskurset handler ikke primært om å redusere vekt. Det vil like ofte handle om å holde en stabil vekt for å vokse seg inn i overvekten. Ofte skyldes overvekten en kombinasjon av gener, uheldig spisemønster og usunne vaner. Tiltak for å få et bedre måltidsmønster, et sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet vil bidra til å normalisere vektutviklingen. Rådene vi gir på kurset er i tråd med de offisielle anbefalingene, og vi krever legeattest for å kunne være med på kurset.

Referanse

“It’s not like a fat camp” – A focus group study of adolescents’ experiences on group-based obesity treatment. Engström A, Abildsnes E, Mildestvedt T

Int J Qual Stud Health Well-being. 2016 Nov 9;11:32744